top of page

BRANSJENS EGET FAGBLAD

FAT IS BEAUTIFUL…….

  • Writer: kari tveranger
    kari tveranger
  • Nov 18, 2014
  • 5 min read

Fotolia_59568630_XL.jpg

Som leder for Norsk Plastikkirurgisk Forening ble jeg i 2000 intervjuet av Tidsskrift for Norsk Lægeforening i 2000. Jeg hadde fått sitatsjekk på alt annet enn tittelen på intervjuet: ” Ansikt til ansikt med en fettsuger”. Jeg ble litt overrasket, men ikke irritert. Fett og håndteringen av dette har gitt meg mange gleder og muligheter som plastikkirurg.

Når jeg skriver at fett er vakkert er det fordi det distribuert på riktig måte kan være med å skape de mest tiltalende konturer. Samtidig kan det være frustrerende hvis naturen ikke har plassert det slik vi ønsker. Eller hvis det har samlet seg i depoter som rett og slett er uhensiktsmessige. Eller at det er for mye av det enkelte steder (mage, flanker og lår) og for lite andre steder (ansikt og bryst).

FETT SOM ARBEIDSREDSKAP


For meg som plastikkirurg er fett min ”leire”; fett kan formes. Man kan fjerne det der det er for mye, flytte det eller eventuelt legge til fett der det mangler. Men i motsetning til keramikeren som kan forme, legge til og trekke fra leire uendelig mange ganger før man brenner det endelige produktet, har vi som kirurger en litt annen virkelighet å forholde oss til. Fettcellene er levende celler, dels omgitt av bindevevsceller og stamceller. Når vi arbeider med fett setter vi umiddelbart i gang en reparasjonsprosess. Kroppen opplever vår inntreden som et traume (en skade) og vil reparere. Vi former fettet under operasjonen, men det er pasientens reparasjonsevne som er avgjørende for det endelige resultatet.

REPARASJONSPROSESSEN

Når man arbeider med fett, enten man fjerner det eller man injiserer det, vil kroppen umiddelbart prøve å normalisere det området hvor man har intervenert. Ved fettsuging skapes et hulrom som fylles med celler og vevsvæske og hvor en arrdannelse vil skje. Får man denne arrdannelsen i riktig lag, og den ikke skyter over mål, vil underhuden strammes opp og huden over føles ”tightere”. Er man for overfladisk, eller fjerner for mye fett, vil arrdannelsen kunne gå helt opp til huden og skape uregelmessigheter. Verst blir det hvis alt fett fjernes og huden festes til muskulatur og fascie.

På lik linje vil injeksjon av fett skape en arr- / betennelses-reaksjon (ikke til å forveksle med infeksjon). Fettcellene som sprøytes inn er levende celler som er frarøvet sin normale blodtilførsel og sin naturlige næring. Hvorvidt de overlever i den nye lokalisasjonen avhenger av hvordan de er høstet, størrelsen på fettcellene, mengde stamceller osv. Fett er som alt annet vev også avhengig av vevsforlikelighet, og man kan derfor kun bruke eget fett i slike situasjoner, da det ellers vil avstøtes. Overlevelsesevnen for fett har blitt bedret med stadig bedre teknikker, fra tidligere rundt 30% opp til nå over 70%.

FETTFJERNING

Fettsuging og liposkulptur er fortsatt metoden spesialister i plastikkirurgi både i Norge og USA foretrekker. I en amerikansk undersøkelse i 2012 der nærmere 500 plastikkirurger ble spurt om hva de foretrakk, svarte 95 prosent tradisjonell fettsuging (med eller uten ultralyd) fremfor de nye ikke-kirurgiske metodene. Dette samsvarer med resultatene mine fra en uformell spørreundersøkelse blant våre nærmere 30 plastikkirurger i Teres Medical Group høsten 2013.

Ved tradisjonell fettsuging og liposkulptur fjerner man fettet i ulike lag gjennom små incisjoner. Fordelen ved teknikken er at man ikke bare fjerner fettet overfladisk, men at større dypereliggende depoter kan tømmes.

De ikke-kirurgiske metodene for fettfjerning som thermage, ultralyd, kryolipolyse og coolsculpting virker trolig mer begrenset rett under huden. Selv om produsentene kan vise til undersøkelser der de skal ha hatt statistisk signifikante påvisbare resultater, er hovedproblemet at mange pasienter likevel ikke opplever at effekten er tilfredsstillende. De får rett og slett ikke resultater som kan sammenlignes med tradisjonell fettsuging.

FETTINJEKSJON OG FETTRANSPLANTASJON

Når man suger ut fett, fjerner man blant annet levende fettceller og stamceller. Overlever disse cellene høstingen, kan de injiseres i et nytt område. Får de ny blodtilførsel uten å dø, vil de kunne skape seg en ny tilværelse i det nye området. Dette kan være til stor hjelp i enkelte tilfelle.

Fett kan brukes som fyllmateriale i et hvilket som helst område. Man kan bruke det for å rekonstruere skadede områder. Arrområder etter skader kan fylles med fett, bryst kan rekonstrueres etter brystkreftoperasjoner og ansikt med medfødte deformiteter kan få bedrede konturer med transplantert fett.

Også kosmetisk har interessen for fett øket med bedrede teknikker for overlevelse de siste årene. Fett har blitt lansert som en permanent ”filler” i ansiktsregionen, det blir brukt for å forstørre bryst og også for å gi mer fylde i rumpeballene.

ER FETTINJEKSJON OG FETTRANSPLANTASJON UTEN PROBLEMER?

Problemet kan oppstå hvis en fettcelle hentet på magen ”ikke helt forstår” at den nå bør tilpasse seg den nye tilværelsen i for eksempel rynken ved nesen. Hvis pasienten får injisert fettcellen mens han veier 75 kilo, for deretter å gå opp i vekt til 95 kilo, vil fettcellen i rynken ved nesen kunne ese ut i størrelse på lik linje med fettcellene på magen.

I tillegg er den noe usikre overlevelsesevnen av fett noe som kan skape uforutsigbarhet for resultatet hvis man transplanterer større volumer. Hvis du for eksempel forstørrer bryst med teknikken ønsker både kirurg og pasient helst å oppnå symmetriske resultater, der like mye fett overlever på begge sider. Problemet kan oppstå hvis du injiserer 300 ml på begge sider og 150 ml (50%) overlever på den ene siden mens 210 ml (70%) overlever på den andre.

MALER JEG ”FANDEN PÅ VEGGEN” NÅR DET GJELDER FETTRANSPLANTASJON?

Jeg deltok i april 2014 på The Aesthetic Meeting 2014 i San Francisco i regi av The American Society for Aesthetic Plastic Surgery. Der overvar jeg en spennende sesjon om fettransplantasjon til ansiktet. Marokkaneren Benslimane presenterte utrolig flotte resultater. Amerikaneren Cohen presenterte det vitenskapelige grunnlaget, og omtalte fettet som en slags "multi-drug drugstore". Samtidig advarte han mot problemene med ujevn overlevelse av fettet. Dette mente belgieren Patrick Tonnard at han dels hadde løst med metoder kalt microfat- og etterhvert nanofat-grafting. Ved den siste metoden er alle fettcellene mer eller mindre fjernet i aspiratet, og det er overlevende stamceller somsprøytes inn med syltynne nåler i overhuden.

Eldstemann, amerikaneren Lambros med mer enn 20 års erfaring på området, advarte mot overkorreksjon med fett. Han viste bilder av pasienter som etter fettransplantasjon til ansikt hadde lagt på seg. Fettet i ansiktet hadde blitt mye mer fremtredende med vektøkningen, på lik linje med andre steder på kroppen. En stor del av Lambros praksis gikk nå med til å redusere fett transplantert til ansiktet hos tidligere fettransplanterte pasienter. Han advarte også mot det Rosenfield har kalt "Plastic Surgery Dysmorphic Syndrome", der kirurgen er den som driver pasienten videre beruset av mulighetene metoden gir.

MEN, både Benslimane og Tonnard fremstod som kunstnere med utrolige resultater.

KONKLUSJON:

Fett er spennende å arbeide med, enten man fjerner overskudd eller å prøve å tilføre fett til områder der det er lite.

Når det gjelder fettsuging er det bedre at det fjernes for lite enn at det fjernes for mye. Det er ikke vanskelig eventuelt å gjenta prosedyren

Når det gjelder fettransplantasjon er det å håpe at norske behandlere med en forsiktig tilnærming oppnår gode resultater til beste for våre pasienter.

Tekst: Helge Einar Roald, Overlege Dr. Med Spesialist I Plastikkirurgi Og Generell Kirurgi, Teres Colosseum

 
 
 

Comments


ANNONSE

Featured Posts
Recent Posts
Archive
Search By Tags
  • Facebook Basic Square

Copyright © 2016 Argus GRUPPEN| All Rights Reserved

 Besøks adressen:

Sandakerveien 138

 Postadresse:

Sandakereveien 76 E,

0484Oslo, Norway

Tel: (+47) 21 51 31 00

kari@argusgruppen.no

bottom of page