En solskinnshistorie fra Solplassen

Møt noen av hundepensjonatet Solplassens beboere på Oslo Pet Show. De driver både omplassering og gamlehjem for hunder. Nedenfor følger en av mange solskinshistorier fra småbruket i Ås.

Kine R. Olsen, frivillig på Solplassen, forteller:

Som frivillig for Solplassen skulle jeg egentlig bare ha den ungaske pulien Morza i fosterhjem et par uker. Men det var noe helt spesielt med den medtatte 10-åringen, og det endte med at han flyttet inn hos meg for godt.

Grunnet manglende stell måtte vi dessverre fjerne hele den karakteristiske manken, så den nye tilværelsen begynte med en etterlengtet klipp & vask.

Etter å ha holdt tålmodig ut i 3 timer var han overlykkelig over å ha blitt kvitt den råtne pelsen, og ikke minst fått pleiet de betente sårene som hadde ligget skjult.

Morza hadde tilsynelatende liten eller ingen erfaring med ukjente hunder, men med kontinuerlig trening har han, til tross for sitt litt umodne språk, blitt kjempeflink på sosialisering.

I tillegg lærer han sakte men sikkert at det er både tillatt og positivt å leke, og å prøve nye ting.

Det er fantastisk rørende å se at han nå, i en alder av snart 12 år, begynner å finne glede i ulike aktiviteter som søk, apport og lekeslossing.

Morza er en skikkelig kosebamse som trives best i armkorken, men han storkoser seg også på skogsturer hvor han får løpe fritt og endelig våger seg utenfor stien!

Han har gått fra å være innesluttet pensjonist til energisk ungdom som sjarmerer alle han møter.

Siden Morza kom til meg har vi jobbet med å bygge opp selvtillit og trygghet.

Han har et enormt behov for nærhet og knytter sterke bånd til sine nærmeste. Jeg har fokusert på å gi han masse kos og omsorg, men det tok litt tid før jeg virkelig så all usikkerheten som lå i bunn. Etterhvert som vi har lært hverandre å kjenne har kommunikasjonen blitt bedre, og i tillegg til å be om oppmerksomhet tør han nå også å si fra hvis han er ukomfortabel eller sliten.

Til tross for bagasje har Morza vært helt herlig å forholde seg til fra starten.

Jeg er utrolig takknemlig for å ha fått gi han et nytt og bedre liv, og samtidig erfare at han har gjort det samme for meg.